Et helt halvt år blir skrevet in medias res, det skjer noe med engang. Man får vite "hovedtingene" om hovedpersonene før man blir satt rett inn i handlinga. Det eneste retrospektive vi får vite i boka er om fortiden Will, og ulykken han var med i. Ellerd blir boka skrevet i nåtid.
Min mening er at språket i boka ikke er noe spesiell, det er helt normalt på bokmål. Dette gjør ingenting med teksten generelt. Det er ikke uvanlig, spesielt eller noe mer spennende.
:)
søndag 19. april 2015
søndag 22. mars 2015
Ny Bok
Den nye boka jeg har valgt er " et helt halvt år" av Jojo Moyes.
Dette er en roman med 496 sider.
Et helt halvt år handler om Lou som vet alt, hvor mange steg det er fra bussholdeplassen og hjem, hun må alltid vite hva som er rundt neste sving, rundt neste hjørne. Det hun ikke vet er at hun snart mister jobben sin, og får en ny ganske snart. Will Traynor vet at motorsykkeulykken tok viljen fra han til å leve.Han er bestemt og føler at alt føles veldig smått og meningsløst, han er bestemt på å få en slutt på det. Will vet ikke at Lou kommer inn i livet hans, ingen vet det kommer til å forandre hverandre for alltid.
Boka har fått terningkast 5 av blant annet VG som forteller at boka er "rørende, morsom, medrivende og gripende - en sjarmklump av en roman". Det var dette som gjorde at jeg ønsket å lese boka.
Det er to hovedpersoner i boka, hun ene er Lou. Lou er en snill, kjærlig og ei omtenksom jente. Hun jobber først i en kafe, før hun mister jobben der, og får en ny en. Hun har en kjæreste, som hun ikke vet lengre om hun elsker. Will Traynor er den andre hovedpersonen. Han har vært i en motorsykkelulykke og sitter i rullestol, etter ulykken har will vært lam, og har mistet lysten til å leve, helt til Lou kommer inn i livet hans.
Sitat fra boka: «Den første gangen Will fortalte meg hva han ønsket, måtte han si det to ganger, for jeg trodde ikke at jeg kunne ha hørt riktig den første gangen. Jeg forholdt meg ganske rolig da jeg skjønte hva det var han foreslo, men sa til ham at det var helt absurd, og marsjerte ut av rommet. Det er en urettferdig fordel man har, det å kunne gå vekk fra en mann som sitter i rullestol. Mellom annekset og hovedhuset er det to trappetrinn, og uten Nathans hjelp klarte han ikke å forsere dem. Jeg lukket døren til annekset og sto i gangen hos meg selv mens ordene min sønn rolig hadde uttalt, fremdeles ringte i ørene mine.
Et helt halvt år handler om Lou som vet alt, hvor mange steg det er fra bussholdeplassen og hjem, hun må alltid vite hva som er rundt neste sving, rundt neste hjørne. Det hun ikke vet er at hun snart mister jobben sin, og får en ny ganske snart. Will Traynor vet at motorsykkeulykken tok viljen fra han til å leve.Han er bestemt og føler at alt føles veldig smått og meningsløst, han er bestemt på å få en slutt på det. Will vet ikke at Lou kommer inn i livet hans, ingen vet det kommer til å forandre hverandre for alltid.
Boka har fått terningkast 5 av blant annet VG som forteller at boka er "rørende, morsom, medrivende og gripende - en sjarmklump av en roman". Det var dette som gjorde at jeg ønsket å lese boka.
Det er to hovedpersoner i boka, hun ene er Lou. Lou er en snill, kjærlig og ei omtenksom jente. Hun jobber først i en kafe, før hun mister jobben der, og får en ny en. Hun har en kjæreste, som hun ikke vet lengre om hun elsker. Will Traynor er den andre hovedpersonen. Han har vært i en motorsykkelulykke og sitter i rullestol, etter ulykken har will vært lam, og har mistet lysten til å leve, helt til Lou kommer inn i livet hans.
Sitat fra boka: «Den første gangen Will fortalte meg hva han ønsket, måtte han si det to ganger, for jeg trodde ikke at jeg kunne ha hørt riktig den første gangen. Jeg forholdt meg ganske rolig da jeg skjønte hva det var han foreslo, men sa til ham at det var helt absurd, og marsjerte ut av rommet. Det er en urettferdig fordel man har, det å kunne gå vekk fra en mann som sitter i rullestol. Mellom annekset og hovedhuset er det to trappetrinn, og uten Nathans hjelp klarte han ikke å forsere dem. Jeg lukket døren til annekset og sto i gangen hos meg selv mens ordene min sønn rolig hadde uttalt, fremdeles ringte i ørene mine.
Jeg tror ikke jeg beveget meg på en halvtime.»
Abonner på:
Kommentarer (Atom)